Hamsterartene

Hamstere er gnagere (latin: Rodentia), undergruppe Cricetinae.

I Norge i dag finnes det totalt fem tamme hamsterarter, til tross for at det finnes over tyve arter i naturen.

Norsk hamsterklubb representerer alle fem artene; Syrisk gullhamster, Kinesisk hamster, Campbells dverghamster, Vinterhvit dverghamster og Roborovski dverghamster.

Fysikk

Felles for artene er at de har en kompakt potet-lignende kroppsform, heldekket med jevn og tett pels. I fronten et lite hode med to midtstilte avrundede ører, to kulerunde øyne og lange værhår som samles i roten av en liten rosa nese.

Munnen er stor i både bredde og dybde, men det synes ikke skikkelig før hamsteren gjesper. Foran i munn har hamsteren fire tenner; to oppe og to nede. Lenger bak sitter det en lang tunge samt jeksler; én rad oppe og én nede.

Det sitter én kinnpose på hver side av hodet, som hamsteren bruker til å frakte store mengder mat og redemateriale. Like ved roten av værhårene, rett under øyet, starter kinnposene og når de er helt fulle kan de strekke seg til albueleddet.

Helt i andre enden sitter det en kort hale, dekket av tynt dun. Hamsteren har to forben som brukes ganske likt som menneskehender, samt to bakben med sterke lårmuskler.

Hamstere er spreke; de løper, hopper og klatrer!

Atferd

Hamstere er kjent for å være kvikke, oppmerksomme og livlige. De har gode sovehjerter, men når det er våkentid sitter de sjeldent stille lenge av gangen. I naturen løper hamsteren mange mil, på leting etter mat og make, opptil flere ganger i døgnet. Dette er atferd man også må legge til rette for når man holder dem i fangenskap, både i og utenfor hamsterburet.

Felles for alle artene er at de i naturen lager seg lange og dype underjordiske ganger, hvor de bygger seg store hi og har opptil flere rom og matlagre. Graving og hamstring er derfor sterke instinkter hos hamsteren som du vil kunne se utfolde seg hos ditt kjæledyr.

I naturen er det trygt under jorden for de verste rovdyrene, og selvom den domestisterte hamsteren ikke har noen naturlige rovdyr i sitt nye miljø er byttedyrs-instinktet godt rotet hos hamsteren. For å få gode og trygge kjæledyr med høy livskvalitet, må det ilegges en innsats i både arv (avl og oppdrett) og miljø (håndtering og miljøpreging).

Hamstere er skumringsdyr. Dette innebærer at de ila. døgnet har sine mest aktive perioder ved solnedgang og soloppgang. Hamstere kan sove seg igjennom hele dagen! Med gode rutiner og håndtering kan hamstere i fangenskap utvikle en mer menneske-sosial døgnrytme.

Noen hamsterarter er flokksmarte, som innebærer at de kan bo i par eller små grupper. Individene som holdes sammen burde være av samme kjønn (for å unngå uønskede kull) og det er en fordel om de er søsken og/eller forelder. Noen arter har også sterkere territorielle instinkter enn andre, og vil ha et natutlig behov for å beskytte sitt revir for artsfrender så vel som for rovdyr (mennesker).

SYRISK GULLHAMSTER

Mesocricetus auratus

Kort om arten

Syrisk gullhamster (Latinsk: Mesocricetus auratus) er den største arten hamster som blir brukt som kjæledyr. De er ofte kjent for å være lette å temme, og det kan man anta at er grunnen til at denne arten er blitt så populær å holde som kjæledyr.

Syriske hamstere blir mellom 2 og 3 år, men 4 år har forekommet.

Veldig mange kjenner til den syriske hamsteren som den typiske «gullhamsteren». Det finnes mange forskjellige type popnavn til den syriske hamsteren. Som feks; Dalmantinerhamster, Pandahamster, Gullhamster og Angorahamster. Noen kaller den også for «vanlig hamster».

Gullhamsteren ble først oppdaget på slutten av 1700-tallet i Aleppo, Syria. Gullhamsteren ble ikke anerkjent som en egen art før 1839, da av den britiske zoologen George Robert Waterhouse. De første dokumenterte viltfangede individene ble hentet inn som forsøksdyr nesten hundre år senere, og senere brukt til avl og domestisering. Disse individene er å regne som stamdyrene til alle nålevende linjer i fangenskap.

Eksteriør

Du kan kjenne igjen en Syrisk hamster ved den store størrelsen, som gjør at skiller seg betraktelig ut fra de andre tamme dvergartene. De kan bli mellom 18 og 22cm lange, samt mellom 120 og 250g tunge. Hunner er ofte større enn hanner, og har en mer rund kroppsform. Hunner kan normalt ligge på mellom 140-200g, hanner 120-180g. Størrelse kan variere stort mellom individer og linjer, og hos enkelte oppdrettslinjer kan individer komme opp i over 250g.

Den syriske hamsteren kommer i forskjellige farger, hårlag og mønster – og det er pga disse at popnavnene har funnet sted. I naturen har gullhamsteren en brun gylden farge, med et viltmønster vi kaller et «agouti mønster»; naturhvit mage, naturgrå kinnstriper og hanekam. I fangenskap har det blitt avlet frem genmutasjoner som gir solide farger som black, cream og white, samt viltfarger som silvergrey og cinnamon. Det finnes også genmutasjoner som gir lang, skinnende og/eller krøllete pels, samt genmutasjoner som deler opp fargen med hvite felter – bare for å nevne noe.

Atferd

Atferdsmessig er gullhamsteren veldig godt egnet som kjæledyr, til store og til små, uerfarne som erfarne. De er veldig frempå og aktive, uredde og nysgjerrige. Samt blir arten også beskrevet som fredelig og tålmodig, men kan også være bestemt og påstålig.

Dette er en meget territoriell art som trives best i sitt eget selskap. I naturen møtes de kun en sjelden gang for paring, og hunnene er som regel mer territoriale enn hannene. Uansett er det viktig å ta i betraktning at Syriske hamstere skal ha sitt eget bur, for å unngå stygge slosskamper som medfølger sår, skader og i værste fall død.

Galleri

KINESISK HAMSTER

Cricetulus griseus

Kort om arten

Eksteriør

Atferd

Galleri

ROBOROVSKI DVERGHAMSTER

Phodopus roborovskii

Kort om arten

Eksteriør

Atferd

Galleri

CAMPBELLS DVERGHAMSTER

Phodopus campbelli

Kort om arten

Eksteriør

Atferd

Galleri

VINTERHVIT DVERGHAMSTER

Phodopus sungorus

Kort om arten

Eksteriør

Atferd

Galleri

HYBRID DVERGHAMSTER

Campbells X Vinterhvit

I Norge i dag finnes det totalt fem tamme hamsterarter, til tross for at det finnes godt over tyve arter totalt i naturen. Av disse fem er det tre dverghamsterarter; Roborovski, Vinterhvit og Campbells. Vinterhvit og Campbells er meget like hverandre. Så like at det har vært mulig å krysse dem, til tross for at de er to forskjellige arter og ikke raser. Dette kaller vi hybridisme. For å sammenligne dette med noe, så blir det akkurat det samme som å pare et esel med en hest, eller en løve med en tiger.

Hvordan vet jeg om min dverghamster er en hybrid?

Renartede Campbells og Vinterhvite er kun å få tak i hos oppdrettere som spesialiserer seg på én eller begge artene.
For at en dverghamster skal kunne regnes som renartet må oppdretter kunne vise til foreningsstemplede stamtavler.
En foreningsregistrert oppdretter benytter kun renartede linjer, som stammer tilbake til viltfangede dyr.

Det kan være fristende å si at en hybrid enten er en Campbells eller Vinterhvit, fordi den bærer sterke trekk fra en av artene. Finnes det ikke dokumentasjon på at dyret er renartet, er det alltid å regnes som en hybrid.

Dverghamstere kjøpt i dyrebutikk, som ikke er Roborovski, er alltid en hybrid.
Dverghamstere kjøpt av ikke-registrerte og/eller hobby-oppdrettere regnes alltid som hybrider.

Eksteriør og atferd

Det finnes ingen konkret fasit på hvordan en hybrid ser ut eller oppfører seg. Hybrider kan ha mest trekk fra den ene arten, eller de kan være en god blanding av begge artene.